karolinehelgeseniusa

Jeg oppdaterer Aspect sine sider daglig for å sjekke om jeg er lagt ut. Jeg vet godt at papirene mine ikke er sendt fra Norge enda, men likevel - jeg har et håp. Poenget er, at jeg legges ut på Aspect sine sider. Der kan familier som har lyst til å ha en utvekslingsstudent boende hos seg gå inn, for å se bilder og lese om forskjellige studenter. Om de finner noen som passer til seg og sin livsstil, ringer de et nummer og får kontakt med Aspect sine ansatte. De må da sende inn all slags forskjellige papirer om seg selv, politiattest, lønnsslipp osv. Hos Aspect leser de om familien og sjekker at alt er ok. Om alt er ok, sender de en eller flere ansatte for å sjekke hus, familien og diverse. Om alt fortsatt er ok, får familien lese brevet fra foreldrene i Norge, se flere bilder og enda mer informasjon om studenten. Da er det i boks, familien har fått et nytt medlem, studenten har fått en vertsfamilie. 

- Først av alt, maaange håndballkamper. 25 er vel rett tall. Disse spilles i januar-februar-mars. 

Jeg lager en liten oppsummering for meg selv, med mine bilder.. 
Dåpen til Ludvig, hvor jeg var fadder
Bursdagen til Christina og Siri! Herlige jenter..
I hele juli nøt jeg laaate dager på denne fantastiske plassen! 
Mine to flotte søskenbarn kom hjem fra Frankrike og besøkte oss på Utsira
Onkel er i Thailand, så 1. juledag fikk vi snakket med ham! Vi snakket også med min tante, som bor på Østlandet. 

Årets beste dag ble feiret hos min kjære storesøster, med til sammen 11 stk. Ekstra spesielt ble det jo for meg, som ikke skal feire jul med noen av dem neste år. Vi startet med middag allerede kl 18 og nissen kom 19. Nissen var min far, han var en søt nisse. Lava Sofie og William likte nissen godt, mens Ludvig ble vettskremt og begynte å hyle. Nissen hadde gaver til alle, faktisk tre stk til meg. Etter at nissen var dratt, fortsatt gaveutdelingen. Den sto jeg for. Det ble en hel del gaver til ungene, de fikk hvertfall halvparten. Ludvig og Lava Sofie er ikke gamle nok til å bry seg, så William gjorde ikke annet enn å pakke opp gaver. William fikk Playstation3 med mange spill og ekstra spillkonsoller, så det skal bli gøy å dra dit mange kvelder i romjula! Jeg fikk Uggs av mamma og pappa, og jeg får jo hele reisen til USA. Av min yngste storesøster fikk jeg US dollar og album med bilder av mitt sjarmtroll, Lava Sofie. Utenom fikk jeg masse digg, limited edition sminke, neglesett, kremer, klær, gavekort, penger, parfyme. Storkoste meg hele kvelden! 

I dag da jeg kom hjem fra skolen, satte jeg meg ned med pcen. Jeg hadde 36 mailer, og trodde alle var fra facebook. Jeg var likevel smart og valgte å sjekke alle hvor de var fra. Silje Brekken Pedersen sto det på en midt inni og tittelen var "Tilbud om plass til USA". Jeg begynte å skjelve med en gang og trykte på mailen. "Jeg har nå gått gjennom din søknad på vårt program til Usa , og vi ønsker å gratulere deg med plass for 2010/2011." Jeg begynte å smile, og løp inni stuen mens jeg viftet på armene. "MAMMA!!!" ropte jeg, selv om hun sto rett foran meg. "Hva har skjedd?" spurte hun. Jeg smilte lenge, før jeg klarte å si "JEG HAR KOMMET MED TIL USA!" Jeg var så utrolig glad! Mamma ble med for å lese mailen og rett etterpå ringte jeg til Lise for å fortelle det. Hun hadde ikke sjekket sin mail, men gjorde det mens vi snakket. Hun begynte å hyle og da skjønte jeg med en gang at hun hadde fått samme svar. Tenk det, Lise og Karoline skal til USA!!!!! :D 

På torsdag kveld kom jeg på at jeg hadde glemt å skrive studentbrevet ferdig. Jeg satte meg ned etter trening og begynte nesten å gråte. Jeg var trøtt, sliten og kom ikke på noen ting å skrive. "Gå å legg deg, du kan ikke skrive det nå.." fikk jeg fra mamma og pappa. Og det var lurt. Jeg gikk å la meg og sovnet nesten med en gang! På fredagen reiste vi til hytta, men også den kvelden var jeg for trøtt til å skrive. Lørdag morgen derrimot. Jeg skrev og skrev og endte til slutt på 697 ord! Det var herlig å kunne legge pcen fra seg etterpå, jeg var ferdig. Pappa leste gjennom det og sa at det var noe helt annet enn hva jeg skrev først og at han hadde valgt meg hvis han skulle ha en utvekslingsstudent. Jeg fikk sendt det tidlig i dag. Nå er det bare å vente i spenning... 

Nå har jeg akkurat hatt intervju med ei koselig dame fra Sandnes og en observatør. De var utrolig hyggelige, lette å prate med og de forsto meg på alt. Hun spurte om masse og jeg svarte så godt hun kunne, mens observatøren satt å så på meg og smilte og nikket hele tiden. De hadde hatt to intervjuer før meg, så de var sultne. Mamma smurte skiver til dem, så inni mellom tok vi litt mat, før vi fortsatte. Plutselig begynte hun å snakke engelsk, da begynte den engelske delen av intervjuet. Først måtte jeg fortelle litt om hva jeg ville i USA. Det gikk helt greit. Så måtte jeg forestille meg to forskjellige typer familier jeg kunne komme til. Den første familien var en familie kun bestående av en gammel mann og ei gammel dame. Huset lå på landet, langt fra folk og uten tv, internett og andre kommunikasjons midler. Selve huset var ganske slitt og med metallplater på taket. Da jeg kom frem, stoppet taxien litt bortenfor, og på trappa satt den gamle vertsfaren min med et strå i munnen og gynget på en gyngestol. Det første han sa, var "Howdyy!" Intervjueren og observatøren satt å lo hele tiden mens jeg forklarte. Den andre familien var en "typisk" amerikansk familie, bestående av en mor, en far og unger som var både eldre og yngre enn meg. Familien tok i mot meg som en egen datter. Jeg hadde en vertssøster som var like gammel som meg, som jeg kunne snakke med om alt. Vertsmoren var alltid hjelpsom og stilte om opp for meg når jeg hadde det tøft. Hun var ganske lik min egen mor. Vertsfaren var også hjelpsom. Han kjørte meg til treninger, hjalp meg med lekser og tok meg med på fotball kamper. Ved frokosten skulle alle sitte sammen og vi skulle si "god morgen" til hverandre og alltid ha en god stemning. Om kvelden, skulle det være familietid, hvor alle snakket om hvordan dagene hadde vært. De likte også denne historien veldig godt. Etter at jeg var ferdig med historiene, sa hun at jeg var god i engelsk og at jeg ikke kom til å ha noen problemer med kommunikasjonen. Pappa kom hjem fra Oslo, så da ble det litt oppdatering for han og litt mer snakking, før de dro. 

I går sendte jeg søknad om et skoleår i USA og allerede i dag fikk jeg svar! På onsdag kommer det ei dame hit til Haugesund og da skal jeg ha intervju. Jeg gleder meg veldig, er ikke nervøs og kan ikke annet enn å smile. Dette er så bra. Jeg SKAL til USA. Jeg har søkt meg til Florida, men jeg kan jo ende en helt annen plass..